Hjem - Nyheter - Detaljer

Den komplette prosessen med grafittgruvedrift og prosessering

Grafitt - et mineral som i likhet med diamant er en allotrop av karbon - viser vidt forskjellige egenskaper: Det er mørkt, mykt og smørende, samtidig som det har eksepsjonell elektrisk og termisk ledningsevne. Fra blyantene som brukes i vårt daglige forfatterskap til batteriene for nye energikjøretøyer – som er avgjørende for nasjonal strategi – og til avanserte industrisektorer som metallurgi og romfart, er grafitt allestedsnærværende. Likevel, hvordan forvandles en rå malm nedgravd under jorden til et kritisk materiale for slike høyteknologiske produkter? Prosessen legemliggjør oppfinnsomheten til vitenskap og ingeniørkunst. Denne artikkelen gir en omfattende oversikt over hele grafittens livssyklus, fra leting og gruvedrift til dyp prosessering.

 

Geologisk leting og gruveutvikling

Hver gruvedrift begynner med oppdagelse. Utforskning av grafitt er en mangefasettert geologisk virksomhet. Geologer bruker metoder som satellittfjernmåling, geologisk kartlegging og geofysiske og geokjemiske undersøkelser for å foreløpig identifisere målområder som sannsynligvis er rike på grafitt. Deretter innhentes kjerneprøver gjennom boring - et avgjørende trinn for å bestemme forekomstens reserver, karakter (fast karboninnhold) og gravdybde.

Laboratorieanalyse av kjerneprøvene vurderer grafittens krystallinske form - enten det er flakgrafitt, amorf (mikrokrystallinsk) grafitt eller klumpgrafitt - da disse formene dikterer forskjeller i bruksverdi og prosesseringsteknikker. Grafitt med store flak er spesielt verdsatt på grunn av sin uerstattelige rolle i avanserte applikasjoner som utvidet grafitt og fleksibel grafitt.

Når økonomisk utvinnbare reserver er bekreftet, går prosjektet til gruvedesignfasen. Valget mellom dagbrudd og underjordisk gruvedrift avhenger av faktorer som malmkroppens dybde og den lokale topografien.

Dagbrudd: Egnet for malmlegemer som ligger på grunt dyp med tynn overdekning. Dette er for tiden den dominerende gruvemetoden; det innebærer å strippe bort den overliggende jorda og det omkringliggende fjellet for å avdekke malmlegemet, som deretter utvinnes ved hjelp av storskala graveutstyr. Fordelene inkluderer høy effektivitet, lave kostnader og driftssikkerhet. Underjordisk gruvedrift: Egnet for dypt begravde malmkropper. Denne metoden krever utgraving av sjakter, skrånende sjakter eller tilsetninger for å få tilgang til malmkroppen og bruker teknikker som rom-og-søylemetoden for utvinning. Selv om denne tilnærmingen medfører høyere kostnader og større risiko, forårsaker den minimal skade på overflatemiljøet.

Uavhengig av metoden som velges, må moderne gruvedrift integrere planer for miljøvern, landvinning og sikkerhet på arbeidsplassen helt fra planleggingsstadiet.

 

Nyttiggjøring og rensing - Fra gruvemalm til grafittkonsentrat

Graden av utvunnet rå grafittmalm er typisk lav, med et fast karboninnhold på bare 3%–15%, og den inneholder betydelige mengder gangmineraler som kvarts, feltspat og glimmer. Derfor er fordelingen avgjørende for å oppnå høykarbon grafittkonsentrat. Dette er det mest teknisk komplekse og kritiske trinnet i hele prosessen.

Knusing og sliping:
Den rå malmen gjennomgår først flertrinns knusing ved bruk av utstyr som kjeveknusere og kjegleknusere for å redusere store malmblokker til en mindre partikkelstørrelse. Den går deretter inn i en kulemølle eller vertikalmølle, hvor den blandes med vann for våtmaling. Hensikten med maling er ikke bare å redusere partikkelstørrelsen ytterligere; enda viktigere, det tar sikte på å oppnå "dissosiasjon" - separere grafittkrystaller fra de omkringliggende gangmineralene - og derved forberede materialet for påfølgende separasjon. For flakgrafitt krever denne prosessen en nøye balanse for å "beskytte store flak", for å unngå overmaling som vil resultere i verditap.

Flotasjon:

Dette er kjerneprosessen for grafittforbedring, og utnytter den naturlige flyteevnen til grafitt for å oppnå separasjon. Den malte malmslurryen mates inn i en flotasjonsmaskin, og en serie flotasjonsreagenser tilsettes:

Samlere (f.eks. parafin, diesel): Disse molekylene har en ende som er oleofil (oljetiltrekkende) og en annen som er aerofil (lufttiltrekkende); de adsorberer selektivt på grafittoverflaten, og gjør den hydrofob.

Skummere (f.eks. furuolje): Disse genererer et stort volum av stabile bobler av passende størrelse i slurryen. Under forhold med lufting og omrøring, fester grafittpartikler som har adsorbert oppsamleren seg til luftbobler og stiger til overflaten av slurryen, og danner et skumlag som skummes av for oppsamling; i mellomtiden forblir hydrofile gangmineraler i bunnen av slurryen og slippes ut som avgangsmasser. Flotasjon krever vanligvis flere sirkulasjonsstadier for gradvis å øke grafittkvaliteten.

Avvanning og tørking:

Grafittkonsentratet oppnådd fra flotasjon er en vannfylt slurry som krever avvanning ved bruk av fortykningsmidler og filtreringsutstyr (som vakuumfiltre eller filterpresser), som til slutt gir et vått konsentrat med et fuktighetsinnhold på omtrent 10–15 %. For å lette transport og nedstrøms prosessering tørkes dette våte konsentratet i roterende ovner eller flash-tørkere for å produsere det endelige grafittkonsentratproduktet. På dette stadiet kan det faste karboninnholdet økes til 90–99 %.

 

Dyp prosessering – en transformasjon som multipliserer verdi

Grafittkonsentrat er kun en grunnleggende råvare; for å kunne brukes i avanserte applikasjoner, krever det ytterligere, dypere prosessering for å oppnå et betydelig verdisprang.

Grafitt med høy renhet:
Used in applications such as anode materials for lithium-ion batteries and high-end conductive materials, this product requires extremely high purity (typically >99,9 %). Det er to primære rensemetoder:

Høytemperaturrensing: Grafitt varmes opp til 2500–3000 grader under en inert gassatmosfære. Ved disse høye temperaturene fordamper nesten alle urenheter. Selv om denne metoden gir høy renhet, medfører den et massivt energiforbruk og dyrt utstyr.

Kjemisk rensing: Denne metoden innebærer først og fremst å reagere urenheter med sterke alkalier (NaOH) og sterke syrer (HF) for å danne løselige forbindelser, som deretter fjernes gjennom vask. Selv om denne metoden er relativt rimelig, genererer den avfallssyre og avløpsvann, noe som legger betydelig press på miljøbehandlingen.

Sfærisk grafitt:

Dette er kjerneformen for anodemateriale for litium-ion-batterier. Høyrent flakgrafitt gjennomgår mekanisk forming i en høyhastighets luftstøtformingsmaskin, og transformerer uregelmessige grafittpartikler til former som tilnærmer seg kuler. Sfæroidisering kan øke et materiales tapptetthet og forbedre dets ladnings-utladningsytelse og sykluslevetid.

Utvidet grafitt og fleksibel grafitt:
Denne prosessen representerer en fascinerende fusjon av kjemi og fysikk. Når naturlig grafitt er dynket i interkalerende midler - som konsentrert svovelsyre og salpetersyre - molekyler setter seg inn mellom grafittens lagdelte strukturer, og danner "grafitt intercalation compounds" (GICs). Ved rask oppvarming til høye temperaturer (800–1000 grader), fordamper de interkalerte syremolekylene øyeblikkelig, og genererer enorm skyvekraft som får grafitten til å utvide seg hundrevis av ganger langs c-aksen, noe som resulterer i ormlignende "ekspandert grafitt".
Ekspandert grafitt kan komprimeres - uten behov for bindemidler - til fleksibelt grafittpapir eller folie av varierende tykkelse. Disse materialene viser utmerket termisk ledningsevne, forseglingsevne og motstand mot ekstreme temperaturer, noe som gjør dem mye brukt i applikasjoner som tetninger og varmeledende filmer.

Grafen:
Ofte hyllet som "kronjuvelen" av grafittmaterialer, kan grafen produseres med utgangspunkt i selve grafitten. En vanlig tilnærming er "oksidasjons-reduksjonsmetoden": grafitt oksideres først til grafittoksid ved bruk av sterke oksidasjonsmidler, slik at det kan eksfolieres til grafenoksid i vann; deretter fjernes oksygenholdige funksjonelle grupper via kjemisk eller termisk reduksjon for å gi grafen. Selv om grafen produsert på denne måten kan inneholde visse defekter, forblir metoden en primær industriell vei på grunn av dens relativt lave kostnader og egnethet for storskala produksjon.

Den transformative reisen til grafitt - dette "svarte gullet" - involverer en enorm industriell kjede som integrerer geologi, mineralbehandling, kjemi, materialvitenskap og ingeniørteknologi. Fra råutvinning til presisjon dyp prosessering, teknologiske fremskritt på alle trinn utvider kontinuerlig grensene for grafittens applikasjoner; dette er spesielt tydelig midt i det globale skiftet mot grønn energi, der litiumionbatteriindustrien driver en enestående økning i etterspørselen etter grafitt av høy kvalitet. Gjennom hele denne prosessen må vi imidlertid møte de tilknyttede miljøutfordringene – som økologiske skader fra gruvedrift, vannforbruk og bruk av kjemikalier under nyttiggjøring, og utslipp av avfall (avløpsvann, avfallsgass og fast avfall) under kjemisk rensing. Fremtidig utvikling av grafittindustrien vil uunngåelig i økende grad stole på teknologisk innovasjon: utvikling av mer effektive og miljøvennlige fornyelses- og renseprosesser, og forbedring av den omfattende utnyttelsen og resirkuleringen av grafittressurser. På denne måten kan vi møte etterspørselen etter avanserte materialer samtidig som vi ivaretar vårt felles naturlige miljø.

Sende bookingforespørsel

Du kommer kanskje også til å like